Hvordan går det med prosjektet ditt?
På vårparten postet jeg om årets store prosjekt. Å bruke én time på å lære noe nytt hver dag. Siden det har folk stadig spurt: – Driver du fortsatt på med prosjektet ditt?
Svaret er faktisk "ja". For dette nyttårsforsettet fungerer.
Hver morgen er jeg oppe klokken 06.00. Da får jeg en time for meg selv, før de andre våkner. En helt super stund med kaffe, ro og overskudd til å utforske nye ting. Det er lett å komme i flytsonen og ofte skulle jeg ønske at jeg hadde tid til å holde på én time til.
Den timen har jeg jo ikke. Og for en nyhetsjournalist som er vant til å levere resultater på dagen har det vært uvant å ikke bli ferdig med ting på dagen.
Men etterhvert er nettopp dette blitt den viktigste læringen: Verdien av jobbe med noe over tid. Ett lite skritt av gangen, en liten time hver dag gir en nydelig progresjon som det kan være vanskelig å få øye på i starten.
For resultatene kommer - og effekten forsterkes når den ene erfaringen kan legges oppå den andre.
Kan hende er jeg rett og slett blitt en mer tålmodig person. Ting blir gjerne litt lettere å forholde seg til når man aksepterer at løsningen ikke alltid er så enkel som man hadde trodd. Kanskje er det den innsikten som bidro da jeg for ikke lenge siden byttet ut den integrerte oppvaskmaskinen på kjøkkenet uten å banne en eneste gang?
Nå som året går mot slutten begynner flere av prosjektene jeg har jobbe med å materalisere seg. I dagene som kommer blir mye av dette publisert på denne bloggen.
For eksempel har jeg fordypet meg i historien til norske realityprogrammer, noe som har økt kompetansen min om databaser og såkalt "scraping" av data ved hjelp av Google sheets.
Historien om den store, moralske panikken som rammet landet etter de første realityprogrammene er også verdt en post. I ettertid er det vittig å lese at kampen mot "drittsekk-tv" ble ansett som vunnet. Før noen hadde hørt om Paradise Hotel.
Lister og oversikter over nyhetshendelser som jeg har vedlikeholdt over flere år er blitt systematisert. Enkel statistikk jeg håper å dele etterhvert.
Jeg har også dukket ned i min egen oppvekst blant husbankhus på Vestlandet. Gamle barndomsminner er koblet med minner, intervjuer med foreldre og ikke minst avanserte søk i Nasjonalbibliotekets arkiv. Den første posten i den serien "Mellom husbankhus" ligger ligger her.
Med mer!